Om Fredløs

Fredløs (2019) er en konseptplate og albumutgivelse av  Andreas Lorentsen (Tromsø). Tittelen henspeiler på angst og indre uro, som er det gjennomgående temaet på den første utgivelsen i «Fredløs»-serien.

Lorentsen har selv skrevet, produsert og fremført det meste av låtmaterialet, men han har også med seg sporadiske gjester på utgivelsen. Innspillingen av «Fredløs 2: Vindelvev» startet i mai 2021, og produksjonen var ferdig i januar 2022.

Fredløs 2 har en del likhetstrekk med den første skiva, men den er kanskje først og fremst litt mørkere i uttrykket. Jeg er spesielt fornøyd med tekstene denne gangen. Også har jeg fått mye mer kontroll på det studiotekniske. Det hjelper veldig.»

Andreas kommer fra Tromsø, og har så og si alltid vært lidenskapelig opptatt av låtskriving, musikkproduksjon, og rock/pop fra 50-tallet opp til dagens dato.

– Fredløs-mytologien er et slags tverrsnitt av alle populærkulturelle referanser jeg på et eller annet tidspunkt har vært fascinert av. En dæsj svart magi, overtro, rock’n’roll, omreisende freakshows og motkultur, tregrepsrock ala Ramones. Men det er vanskelig å bruke tradisjonelle sjangere for å beskrive musikken min, kanskje nettopp  fordi jeg blir inspirert av alt mulig. Jeg har spilt mye slidegitar og dobro/resonnator i det siste. Rett og slett fordi det er gøy, og fordi jeg er en sucker for klassisk country.  Samtidig har jeg alltid vært svak for rock’n’roll som tar deg litt på senga og røsker litt i alt du tror du har peiling på og snur det 180 grader til et helt nytt perspektiv. Når det føles ut som å bli truffet av lynet, få et fallende flygel  i hodet, og bli overkjørt av dampveivals uten bremser….med Roky Erickson og Little Richard bak rattet. Da har du noe å strekke deg etter.»

Det sentrale konseptet i Fredløs 2 er underbevisstheten, tankespinn, tankemønster og tråder derfra som knytter oss til den vi er, og relasjonene vi bygger til andre.

–  «Ordet vindelvev kom helt naturlig ut fra den konteksten. Vindeltrapp og spindelvev. Rent metaforisk blir derfor underbevisstheten  gjennomgående referert til som «trappa». Jeg kan sikkert filosofere i timesvis rundt disse tingene, men i bunn og grunn koker det ned til å kjenne seg selv. Tørre å kjenne ordentlig etter hvor skoen trykker. Også bare ta den runden ned den trappa og gjøre hva man enn må gjøre med alle de løse trådene og alt støvet under teppet. I motsatt fall snubler man bare i det, garantert. True story.»